Øynene i veggen følger deg
Langs en slitt og glemt bakgate vokter hun – ikke med ord, men med blikket. En kvinne, evig fanget i murstein og maling, stirrer ut fra veggen med øyne som aldri blunker. Hennes krøller er flammer og spiraler, som om håret selv danser i rytmen av byen hun ser på.
Lyset fra lampene fanger nyansene i ansiktet hennes og gir liv til det ubevegelige. Du går forbi, men kan ikke unngå følelsen – hun ser deg. Ikke på deg, men inn i deg. Veggen puster, og øynene følger.
Øynene i veggen følger deg er en visuell besvergelse – der gatekunst blir til sjel, og et portrett blir til en tilstedeværelse du ikke glemmer.