“Lys over elva – Værstebrua ved nattens port”
Gjennom mørket stiger Værstebrua som et monumentalt skjelett i stål og betong, opplyst av en glød som nærmest virker hellig. De løftede bruarmene skjærer gjennom himmelen som to voktere av porten til Vesterelva – stødige, presise, urokkelige. Lysstrimlene fra gatelyktene tegner klare linjer langs rekkverkene og leder øyet inn i et perspektiv som er både teknisk og poetisk.
 
Vannet under er tungt og mørkt, men brytes av glimt fra oransje refleksjoner – en stille dialog mellom elementene, mellom maskin og natur. I det fjerne skimtes kraner og bygg som spøkelsesaktige konturer mot den ladede himmelen – en subtil påminnelse om industriens pulsslag som aldri helt stilner i Fredrikstad.
 
Dette er mer enn en bro. Det er en scene. Et møte mellom ingeniørkunst og kveldsro, innrammet i metallisk melankoli.