Vinden og snøen faller sidelengs , føler seg heldig som får studere utsikten

Vinden og snøen faller sidelengs, men en føler seg heldig som får studere utsikten utover en islagt Aurlandsfjord
Dagen er kledd i vinterens ru slør, og snøfillene danser sidelengs i den bitende vinden. Aurlandsfjorden ligger stille under de mørke fjellsidene, et speil av himmelens dystre humør, bare brutt av de første forsiktige islagene som har begynt å legge seg på vannet.
Fjellene, mektige og tause, strekker seg opp fra fjordens dyp som voktere av landskapet. De hvite toppene forsvinner inn i en vegg av lavthengende skyer, som om verden lenger frem bare er et vagt minne.
Selv i vinterstormens grep finnes det en ro – en følelse av å være et øyeblikk alene med naturens mektige krefter. Snøen prikker mot ansiktet, vinden uler mellom dalsidene, men likevel står man her, fjetret av en utsikt som bare få får oppleve i sin mest rå og utemmede form.