på Island er så full av vann at det velter utfor kanten Selfoss

Selfoss på Island er så full av vann at det velter utfor kanten i strie strømmer
Vannet brøler nedover den ville, urørte landskapets kant, som om det bærer med seg eldgamle historier fra dype isbreer og regntunge skyer. Fossen strekker seg over den svarte, basaltiske klippeveggen, der den deles i flere strie strømmer som faller i bølgende bevegelser, som sølvtråder vevd inn i naturens egen symfoni.
Steinformasjonene, hugget av tidens ubarmhjertige hånd, står som voktere av dette mektige elementet. De mørke klippene, skarpe og ruvende, bærer spor av jordens evige endringer. Hvert lag av stein, slitt av vind og vann, vitner om tusenårige krefter som former landskapet, et levende kunstverk skapt av naturens hånd.
Over alt hviler en tung, grå himmel, som om den er i samspill med vannets kraftfulle ferd. Skyene speiler fossens uro, en evig dans mellom himmel og jord. Skummende hvitt møter mørke steiner, skaper kontraster av lys og skygge, styrke og sårbarhet.
Her, ved kanten av Vestrahorn, der vannet kaster seg ut i det ukjente, føles naturens puls i hver eneste dråpe. Det er vilt, utemmet, og likevel uendelig vakkert – en hyllest til Islands rå og majestetiske landskap.