Vesterelva siger rolig gjennom Fredrikstad , farget av belysning en

Tittel: Vesterelva siger rolig gjennom Fredrikstad, farget av belysningen
Vesterelva glir stille og majestetisk gjennom hjertet av Fredrikstad, som et flytende speil for både himmel og historie. Solen har akkurat trukket seg tilbake bak horisonten, men har etterlatt seg et himmelsk bånd av glødende gull, oransje og dyp fiolett – en kveldsserenade malt over vannet.
Langs elvebredden hviler en seilbåt, lydløs og fredfull, med mastene strukket mot de siste strålene av lys. Den er fortøyd i skyggen av nakne grener som brer seg som mørke silhuetter over scenen – som om naturen selv rammer inn byens pust. Solcellepanelene på båten speiler byens møte mellom det gamle og det moderne.
Bygningene på begge sider av elva er tent som stjerner på bakken, og deres lys kaster varme reflekser ut over vannflaten. Fra høyskolebygningen til de smale gamle husene og det høye kirketårnet i det fjerne, er alt svøpt i et drømmende slør av kveld.
Dette er Fredrikstad ved dagens slutt – når byens puls senker seg og vannet bærer med seg dagens siste lys. En stund der alt virker stille, og skjønnheten bare puster.