Vandrer hus i mellom på Røros

Vandringen gjennom Røros’ smale gater er en reise tilbake i tid, der trehusene står tett, som gode naboer hviskende historier fra århundrer tilbake. De mørke tømmerveggene er patinert av vær og vind, mens vinduskarmer i rødt rammer inn speilbilder av himmelen. Her, mellom de solide veggene, slynger veien seg oppover, lokkende og mystisk, som om den bærer på hemmeligheter fra et liv i gruvebyen.
På venstre side hviler en steinmur, lag på lag av historie stablet med håndens kraft, en stødig kontrast til de myke trematerialene over. På høyre side står husene rakrygget mot tiden, deres innganger pyntet med enkle blomsterpotter, små livstegn i en ellers dempet palett av jordtoner.
Lenger frem lyser et grønt hus opp i rekken, en fargeklatt blant de værbitte fasadene, et glimt av fornyelse i en by som bevarer sin sjel. Over alt hviler en himmel av lette skyer, som om den speiler byens ro – en ro som hviler i de tause veggene, i de knirkende dørene, og i stegene som fortsatt setter spor i brosteinen.