Tørker seg i vinden.

Tørker seg i vinden
På en værbitt og forvitret trestokk midt i en stilleflytende elv hviler to storskarver, som om de er voktere av det øde landskapet. Fjærene deres skinner i dype, iriserende nyanser av svart og blått, og de sprer vingene bredt for å tørke seg i vinden. Det rustne, forlatte metallstykket som hviler mot treverket, vitner om en svunnen tid, en historie begravet i vannets evige strøm.
Vannet rundt dem speiler en dempet himmel, og skaper en rolig, nesten meditativ stemning. Skarvene, med sine skarpe nebb og vaktsomme blikk, gir inntrykk av både styrke og skjønnhet – to skikkelser i perfekt harmoni med naturens uforutsigbare rytme. De står der som mørke silhuetter mot det glitrende vannet, som om de venter på noe, eller kanskje bare nyter øyeblikkets stillhet.