“Stål i Solnedgang”
Et øyeblikk frosset i kontrast – det industrielle møter det evige. Den mektige kranen, som et monument over menneskets strev og skaperevne, står i silhuett mot en dramatisk himmel som gløder i flammer av rav, kobber og rødgull. Solen presser seg gjennom skydekket i horisonten, og lyset forgyller både vann og asfalt som om det forsøker å gi nytt liv til det forlatte.
 
Komposisjonen leder blikket innover, mot lyset – som en stille invitasjon til ettertanke. Et bilde som rommer både melankoli og håp, og som snakker til den stille kraften i overgangene: dag til natt, fortid til fremtid, stål til ild.