Stille på verftet en kald vinterdag i februar

Stille på verftet en kald vinterdag i februar
Den gamle skonnerten Valentine hviler på beddingen, løftet opp fra sitt naturlige element, som en gigant i dvale. Mastene strekker seg mot den bleke vinterhimmelen, hvor de siste solstrålene farger luften i et mykt gyllent skjær. Isen ligger i tynne lag på bakken, et stille vitne om februars kulde, mens verftets varme lys gløder gjennom treverkets sprekker, en kontrast til vinterens skarpe luft.
Det er en pause i arbeidet, en midlertidig stillhet hvor tidens tann får lov til å hvile. Rigger og tauverk henger som linjer i et maleri av tradisjon og håndverk, et bilde av en epoke hvor seilskuter var selve livsnerven mellom kyster og kontinenter.
Om noen uker vil kanskje hammer og sag igjen fylle luften, lyden av forberedelser for nye seilaser, nye horisonter. Men akkurat nå, på denne kalde vinterdagen, hviler Valentine i ro – et majestetisk symbol på fortidens reiser og fremtidens eventyr.