Tittel: Spøkelsesbyen Kolmanskop
I de stille, støvete gangene i Kolmanskop hører man kun lyden av vinden som flytter sandkorn fra rom til rom. En gang glitret denne byen av rikdom og eventyrlyst, bygget på diamanter som lå strødd i den tørre jorden. Nå, lenge etter at lykken tok slutt, skyller ørkenen sakte inn og visker ut sporene av menneskelig storhet. Gjennom tomme døråpninger og falmede vegger strømmer sollyset som bleke minner, mens sanddynene vokser uforstyrret, tålmodig med å ta tilbake det som en gang var dens eget. Alt som gjenstår, er en vakker, skjør ruinhistorie, fanget i tidens lange pust.