Solen går ned og lysene fra Seilskutene farger elva

Tittel: Solen går ned og lysene fra seilskutene farger elva
Når solen synker bak horisonten og etterlater himmelen i et teppe av rosa, gull og blått, våkner seilskutene til liv i sitt eget stille lys-show. Mastene lyser opp som stiger mot natten, badet i grønne, lilla og varme oransje toner. Lyset danser i riggene, speiler seg i vannflaten, og forvandler elva til et levende maleri.
Langs kaiene hviler gamle og nye fartøy side om side, og mellom dem glitrer mastene i rytmisk ro, som tause voktere over en havn fylt med historier. Seilskutene, stolte og majestetiske, bærer lyset som om det var arvet fra solens siste stråler – en høytidelig hilsen før natten tar over.
Det er en stille fest – et møte mellom hav og himmel, mellom tid og tradisjon – der hver refleks i vannet føles som en hvisking fra fortiden. En hyllest til sjøfartens skjønnhet, og et magisk øyeblikk i Fredrikstad der dagen slipper taket og lar lyset fra menneskets hånd overta stafettpinnen.