Kranene på FMV

ranene på FMV slikker solens siste stråler – Industripoesi i skumringens lys
Som stålgiganter mot den blå skumringshimmelen står kranene, badet i en elektrisk glød av blått og oransje. De strekker seg mot himmelen, som om de fortsatt bærer minner fra en tid hvor de bar byrder av stål og skipsfragmenter.
Under dem hviler verftet, et vitne til utallige arbeidsdager, til drønnende maskiner og sterke hender som formet skrog mot horisonten. Nå er det stillheten som råder, kun avbrutt av byens fjerne lys som tennes én etter én.
Den siste resten av dagslys smyger seg langs horisonten, farger kveldslandskapet med et varmt slør av gull. Kranene står igjen som monumenter over en industriell arv – sterke, tidløse, men også poetiske i sitt møte med natten.