**Slørete steiner**
 
Tunge svarte steiner hviler som urgamle kjemper mot kystens evige pust. Havet, sløret i silkehvit dis, glir stille mellom dem – som om tiden selv har senket farten. Lang lukkertid forvandler bølgene til et mykt teppe, en dansende tåke som smyger seg lydløst rundt de mørke formasjonene. I horisonten skinner et snødekt landskap, nesten drømmeaktig, og en enslig vindmølle stikker opp som et nålestikk i det tåkeblå lyset. Bildet er en poetisk kontrast mellom det mektige og det eteriske, mellom jordens faste grep og havets evige forandring.