Trygt skjult i en redehaug av siv og vannplanter, titter en liten sivandunge forsiktig ut fra morens varme vinger – som om den akkurat har oppdaget at verden finnes utenfor fjær og trygghet. Moren sitter støtt og rolig, med det karakteristiske røde nebbet vendt mot omverdenen, en stille vokter i det grønne sivet. Ungens blikk er nysgjerrig, men ennå forsiktig – et første møte med lyset, bevegelsene, og alt det ukjente. Et øyeblikk av ny begynnelse, fanget i naturens egen vuggesang.