"Skarven i solens trone"
På en slitt trestamme, formet av tid og tidevann, troner skarven – med vingene samlet, men sjelen åpen. Den lar solstrålene varme fjærdrakten, tørke restene av havets dyp, som om det er en seremoni i stillhet. I bakgrunnen hviler en annen skarv, som en skygge i betraktning, mens vannet spiller blåtoner rundt dem. En pause i evig bevegelse – der naturens enkelhet blir til poesi.