Sangsvaneparret på reiret sitt

Tittel: Sangsvaneparret ligger på reiret sitt I sivets grønne skjul, der vannflaten speiler himmelens gråblå toner, hviler et sangsvanepar side om side. Deres lange, elegante halser tegner myke buer mot luften, og det gule nebbet lyser varmt i kontrast til den hvite fjærdrakten. Blikkene deres møtes – stille, men talende – som et løfte om liv og beskyttelse. Rundt dem reiser strå og vannplanter seg som levende vegger, et naturlig vern for det skjøre som skjuler seg i redet under dem. Vannet ligger rolig, bare brutt av noen få ringer langt ute, og hele scenen er badet i en stillhet som føles både hellig og tidløs. Det er et bilde av samhold og naturens ømme ro – et øyeblikk der kjærlighet og vakt står side om side..
Langs land skimtes grønne siv og gress som rammer inn scenen med et hint av vill natur, i kontrast til menneskets vakre håndverk på vannet. Hele bildet er et øyeblikk av ro og tidløshet – et møte mellom solnedgangens poesi og båtfolkets stolte arv.