Pikesten Fyr fra 1912 på Hvaler vokter idag kun solnedganger.

Tittel: Pikesten Fyr fra 1912 på Hvaler vokter i dag kun solnedganger
På en steinete odde ytterst mot havet står Pikesten Fyr – værbitt, stolt og taus. Bygget i 1912 for å vokte skip og mannskap fra skjær og mørke, vokter det nå kun dagens siste pust – solnedgangene. Fyrtårnet, med sin rustne stige og falmede farge, bærer tiden i sitt metall. Det står som en enslig vokter over bølger som fortsatt bryter mot land, men som ikke lenger trenger dets varselsglimt.
Havet kaster sitt evige åndedrag mot klippene, og skumkronene løftes i møte med vinden. Rullestein og sjøglatt granitt danner et naturlig fundament, som om landskapet selv har løftet fyret frem i sin hånd. Over alt spiller himmelen sin finale – oransje, lilla, blå og gull danser over horisonten som et maleri i bevegelse.
Her, i dette tause øyeblikket, blir fyret et monument over menneskets nærvær i naturen – og naturens evne til å fortsette uten oss. Et sted hvor fortidens lys møter fremtidens skumring. Et siste blikk mot horisonten – og en evig vakthold over skjønnheten.