Naustene i Fjellbacka

Langs den blanke, iskalde vannflaten speiler naustene sine røde og grå fasader, som om de selv undres over sin plass i dette lille paradiset. De eldgamle treveggene bærer lukten av sjøsprøyt og vind, og de skjeve bryggene strekker seg forsiktig ut mot vannet, som for å fange minnene om travle fiskedager.
Bak dem ruver den nakne fjellveggen, solkyssede og gyldne i vinterlyset, mens hvite hus klatrer oppover bergskråningen som perler på en snor. Over alt hviler en stillhet, kun brutt av isens svake knitring og måkenes rop i det fjerne – en hyllest til kystens evige puls.