Man føler seg liten på det store havet ved Gula Humpen

Kunstnerisk beskrivelse
Ute på det åpne havet, der bølgene reiser seg som levende fjell og vinden river i horisonten, skjærer en enslig båt seg frem mellom naturkreftene. De mørkegrønne dønningene bryter hvitt over undervannsformasjonene ved Gula Humpen, og skaper et urolig mønster av kraft og kaos.
I bakgrunnen står fyret som en stille vokter – ustødig, men urokkelig – et symbol på trygghet i møte med havets uendelige vilje. Over alt dette henger et dramatisk, blekt himmelteppe, fylt av drivende skyer som virker like rastløse som bølgene under.
Den lille båten, presset opp av havet, minner oss om menneskets sårbarhet. Den blir et hvitt punkt i det store blå, en påminnelse om hvor små vi egentlig er når naturen viser sitt sanne ansikt. Likevel fortsetter den fremover, båret av mot og nødvendighet.
Bildet fanger øyeblikket der menneske møter natur, og naturen viser hvem som egentlig bestemmer.