Kranene på FMV hviler etter mange års slit. Nå er de en ren severdighet
Under en himmel av rullende skyer står de mektige kranene, som stolte kjemper fra en svunnen tid. Der de en gang svevet over verftet i ustanselig arbeid, løftet og senket stål og drømmer, er de nå frosset i stillhet – vitner til en industriell arv.
Deres spinkle, metalliske silhuetter strekker seg mot skyene, som om de ennå ønsker å gripe himmelen, men vinden hvisker om en annen virkelighet. Deres tid er forbi. De en gang livlige krokene henger nå som tunge minner om et slit som ikke lenger finnes.
Mørke skyer kaster skygger over dem, men i denne dystre atmosfæren ligger en egen skjønnhet – en ro, en verdighet. De er ikke lenger verktøy, men monumenter. Ikke lenger arbeidets slaver, men en severdighet for dem som vil lytte til fortellingene de bærer.