Iskaldt , nesten mørkt , Det er midt på dagen. ingen lyd å høre

Iskaldt, nesten mørkt – Det er midt på dagen. Ingen lyd å høre, ingen bevegelse å se.
Et ensomt tre står frosset i tidens grep, dets grener tunge av rim, bøyd av vinterens ubarmhjertige kulde. Rundt det brer et uendelig hvitt landskap seg ut – snøen ligger urørt, som en blank side i en fortelling der ingen fotspor har satt sitt merke.
Himmelen gløder forsiktig i pastellfarger, som et stille ekko av solen som aldri helt stiger over horisonten. Mørketidens lys er flyktig, en forsiktig omfavnelse av rosa og lilla nyanser som speiler seg over de snødekte fjellene i det fjerne.
Det er midt på dagen, men verden hviler i en drømmende halvmørke. Ingen vind bryter stillheten, ingen fugler flyr over vidda – bare en dyp, nesten fysisk ro, en stillhet så total at den nesten kan høres. Her, i naturens iskalde favn, er tiden fryst, og landskapet hviler i en evig ventetilstand, inntil solen en dag vender tilbake.