Et flytende brygge strekker seg ut i det speilblanke vannet, som en bro mellom land og drøm. Høstens varme toner farger skogen langs bredden, der gylne bjørker står i flammende kontrast til de mørkegrønne granene. Over himmelen driver tunge skyer, som et slør mellom dagens siste lys og kveldens stille inntog.
Vannet er en refleksjon av verden, et maleri malt med naturens egen hånd. Spredte blader flyter på overflaten, som små historier fra trærne, viskende om sommerens farvel. Stillheten hviler over landskapet, kun forstyrret av et svakt krusningstrekk fra høstens pust.
Et øyeblikk av tidløs ro – en invitasjon til å drømme, til å lytte til naturens stille stemme, og til å la seg omslutte av høstens magi.