Gammen som står på vidda er stiv av frost. det r40 kuldegrader

Gammen på vidda – Stiv av frost under mørketidens glød
På en snødekt høyde i villmarken står gammen, stivfrosset og tidløs, formet av menneskehender, men overgitt til naturens ubarmhjertige grep. Temperaturen har falt til minus 40 grader, og alt er dekket av rim, som om vinteren selv har penslet verden i frostens hvite slør.
Solen når aldri opp, men kaster sitt siste, svake skjær langs horisonten. Himmelens pastellfarger – en myk blanding av rosa, lilla og blått – står i kontrast til den knusende kulden. Den gir et glimt av varme i et landskap der vinteren regjerer, men tilbyr ingen trøst mot isvinden som feier over vidda.
Gammen er en ensom vokter av tundraen, et symbol på utholdenhet i en verden av snø og stillhet. Bak de frostkledde dørene kan det være en ild, en trygg havn mot den endeløse kulden, men utenfor hviler alt i en frossen ro. Mørketiden har tatt sitt grep, og landskapet ligger i ventemodus – i påvente av solen som en dag vil stige igjen.