Fullmånensarr vises tydelig etter milliarder av år

Månens tause vokt
Svævende i det uendelige mørket, lyser månen som en gammel vismann, hvis overflate bærer arr fra tidens gang. Hennes bleke ansikt speiler solens bortgjemte stråler, en ensom lanterne i nattehvelvet.
Skyggene danser langs kratere og fjellkjeder, former skapt av millioner av års kosmisk dans. Hver sprekk og mørke flekk er et kapittel i en historie skrevet i stillhet, et vitnesbyrd om universets urørlige storhet.
Med en ro som ikke lar seg forstyrre av tid eller menneskelig uro, henger månen der – vakker, fjern, og likevel så nær at vi kan drømme om å berøre