Et av Bergen og omegns flotteste nøst, fint plassert på et skjær, med fugler på

Midt i den speilblanke fjorden hviler det gamle nøstet på sitt lille skjær, som et ensomt vitne til tidens gang. Taket, kledd i mose og slitt av århundrers vær og vind, bærer nå fuglenes stille nærvær, som om de vokter dette lille huset i vannet.
Høstens siste flammer brer seg over åssidene bak, en symfoni av gylne, rustbrune og brennende oransje toner som reflekteres perfekt i den blikkstille fjorden. Speilbildet er nesten like virkelig som virkeligheten selv, et naturlig kunstverk der himmel, vann og land smelter sammen.
En dis hviler forsiktig over skogen i bakgrunnen, som om naturen selv visker en gammel historie. Ingen bevegelse forstyrrer stillheten – kun den svake duppen av vannet mot skjæret og fuglenes rolige vakt over taket.
Dette er vestlandsidyll på sitt mest poetiske. Et øyeblikk av harmoni, der naturens ro og menneskets etterlatte spor eksisterer i perfekt balanse, fanget i høstens siste lys.