En nydelig aprildag

En nydelig aprildag, nyter jeg synet av den fine dalen her vest, mens solen rolig demper det siste lyset før skumring
Landskapet strekker seg i stillhet – en dal formet av tid, is og evige vinder. Elven slynger seg som et sølvbånd gjennom dalbunnen, og gjenspeiler himmelen som om den forsøker å holde fast ved dagens siste blå.
Veien følger elven, trofast og tålmodig, som en venn ved dens side. Snøen hviler enda på de høyeste toppene, glitrende i de siste solstrålene som kysser fjellsidene før skumringen siger inn. I horisonten åpner dalen seg i en fredfull utpust – som om naturen selv tar en stille pause i lyset fra denne vårdagen i april.
Det er et øyeblikk som ikke krever ord – kun tilstedeværelse. Et pust i naturens store rytme, hvor øyet og sjelen finner ro i det storslåtte og det stille samtidig