En flott ettermiddag i snødekte Fana med utsikt utover Fanafjorden

En flott ettermiddag i snødekte Fana med utsikt utover Fanafjorden
Stille har vinteren lagt sin myke hånd over landskapet, pakket trær, tak og stier inn i et tykt lag av hvitt. Det gamle trehuset står der som en vokter av tiden, dets mørke vegger en kontrast til den rene, kalde snøen. På det lille vinduet speiler ettermiddagens siste lys seg, som om det rommer minner om varme fra en svunnen tid.
En enslig sti, markert av dype fotspor, snor seg gjennom snøen, leder blikket mot horisonten hvor Fanafjorden ligger, stille og uforstyrret, som et speil for himmelens dramatiske lys. Skyene samler seg i lag, maler himmelen med nyanser av blått og grått, mens de siste solstrålene forsiktig bryter gjennom og kaster et mykt skinn over fjorden.
Her, i denne frosne roen, hviler en stillhet som bare vinteren kan gi – en følelse av tidløshet, hvor verden synes å trekke pusten før vårens første tegn igjen vil røre på seg.