Det kjente hullet i Trollhatten viser havet i det fjerne
Som en portal til en annen verden åpner fjellet seg, grovt uthugget av naturens tålmodige hånd over tusener av år. Klippene reiser seg som eldgamle voktere, deres ruvende former skåret ut av tidens evige spill mellom stein, vind og vann.
Gjennom hullet skimtes havet i det fjerne, en stille kontrast til de rå fjellveggene. Det ligger der som et speil, en uendelig horisont av blått, der lys og skygge leker seg på det grunne farvannet.
Steinene under føttene bærer spor av de mange som har gått denne veien, lokket av mysteriet, av utsikten, av følelsen av å stå mellom fjellets fasthet og havets frihet. Trollhatten, en mytisk skikkelse formet av naturen selv, åpner sitt øye mot verden – og de som står her, ser inn i noe tidløst.