Det blir aldri lyst under mørketiden men kalt er det 40 kuldegrader
Det blir aldri lyst under mørketiden – men kaldt er det, 40 kuldegrader
En ensom, forvridd bjørk står stivfrosset i det iskalde vinterlandskapet. Dens grener er belagt med et fint lag av frost, og i 40 kuldegrader virker den nesten som en skulptur, en frossen vokter av den endeløse tundraen.
Himmelen over er et maleri av pastellfarger – et skjør rosa skjær gløder over horisonten, men solen vil aldri stige. Mørketiden er kommet, og selv om lyset gir løfter om dag, forblir landskapet innhyllet i evig skumring.
Vidda strekker seg uendelig utover, et teppe av snø som ligger urørt og kald. Ingen spor, ingen bevegelser – bare stillheten som hviler over fjellene og innsjøene i det fjerne. Dette er vinterens rike, der tiden føles fryst, og kulden er en konstant påminnelse om naturens ubarmhjertige, men også uendelig vakre, kraft.

