Tittel: Den majestetiske seilskuta forlater Tall Ship Fredrikstad – mannskapet hilser fra mastene
Som et svevende eventyr fra en annen tid glir den stolte seilskuta langs elva, kledd i hvitt og flankert av vind og historie. Seilene er halvt rullet inn, og mastene reiser seg høyt og selvsikkert mot himmelen, som ruvende spir i et flytende katedralbygg. Fra hver eneste tverrbom står mannskapet i full parade – som mørke silhuetter mot himmelen – og hilser med en verdighet som bare sjøfolk kjenner.
Skuta bærer navnet sitt med ære, og flaggene vaier i vinden som en fargerik hyllest til havet og alle dets reisende. Publikum på land står tett, som bølger av ansikter og forventning, mens det store skipet langsomt seiler videre — ut fra Fredrikstads historiske kulisser og inn i det åpne, blå.
Foran skipet, en gammeldags vannmølle i tre, som en bro mellom fortidens kvern og framtidens kraft. Bildet fanger et mektig øyeblikk – ikke bare av avskjed, men av stolthet, frihet og menneskelig mot. En hyllest til sjøens kultur, til fellesskapets styrke og til drømmen om horisonten.