Den frosne grana venter på solen

Den frosne grana venter på solen
Ved elvebredden står grana, stille og kledd i vinterens skjøre drakt. Rim og snø har lagt seg som et tynt slør over greinene, og treet bøyer seg varsomt mot vannet som om det lytter til elvas hviskende ferd.
Bak stammen speiler elva skogen, fanget i et spill av is og lys. Små krusninger bryter speilbildet, men roen er urokkelig – en vinternattens fred, der tiden synes å stå stille. Alt hviler i forventning, i ventetid.
Solen er ennå skjult, men dens nærvær anes i lyset som bryter gjennom trekronene i det fjerne. Den frosne grana, bundet av kulden, strekker seg i tålmodig lengsel – venter på varmen, på lyset, på livet som skal vende tilbake. Et øyeblikk frosset i naturens dype ro.