Byen speiler seg i Vesterelva

Byen speiler seg i Vesterelva
I den tause vinterkvelden hviler byen langs elvebredden, innhyllet i et mykt, gyllent skjær fra gate- og bygningslysene. Snødekte hustak reflekteres speilvendt i den mørke vannflaten, som en drømmeaktig dobbelteksponering av virkelighet og illusjon.
Et gammelt fiskefartøy ligger stille fortøyd, som en vokter av historien, speilbildet dets smelter sammen med de duvende refleksjonene av trær og bygninger. Himmelen, med sitt dunkle lys, gir scenen et melankolsk preg – som om byen selv holder pusten, ventende på noe ukjent.
Her, i møtet mellom vann og arkitektur, mellom lys og skygge, blir byen et levende kunstverk, et maleri skapt av naturen selv.