Blodmånen brisker seg i natten
Mektig og brennende henger månen lavt på himmelen, et flammesmykket øye i universets endeløse mørke. Den gløder som en ulmende ildkule, rød og intens, som om den har drukket av jordens nattlige mysterier.
Dens arr og kratere skjuler historier fra en fjern fortid, mens kanten synes å smuldre, som om den langsomt fortæres av natten selv. Under dens skinn hviler verden i stillhet, i ærefrykt for den himmelske ildkulen som våker over natten.
Blodmånen er ikke bare et fenomen – den er et varsel, et løfte om at kosmos alltid har sine skjulte hemmeligheter, uansett hvor lenge vi stirrer opp mot den brennende sfæren.