Skulpturen I am alive på Kistefoss-museet står buktende og skinnende i den norske naturen
Som et vesen fra en annen dimensjon reiser I am alive seg fra bakken med en silkemyk, bølgende form. Den skinnende metalloverflaten speiler omgivelsene, og forvandler skogen, gresset og himmelen til et abstrakt maleri av farger og lys. Det er som om naturen selv er fanget i bevegelse, en evig dans mellom det organiske og det industrielle.
Den slanger seg gjennom landskapet med en nesten flytende letthet, til tross for sin massive form. Den polerte kromoverflaten fanger hvert eneste lysglimt, hver eneste nyanse av årstiden som omgir den. I høstens dype farger, med løvstrødd gress og nakne bjørkestammer i bakgrunnen, virker skulpturen nesten levende – som om den er i ferd med å reise seg, ta et skritt, finne sin vei videre.
I am alive er mer enn en skulptur – den er en påminnelse om livets konstante bevegelse, om vår egen forbindelse til omgivelsene, om hvordan vi speiler oss i verden rundt oss. I møte med den blir vi små, men samtidig mer bevisste på at vi, akkurat som den, er en del av en større, levende helhet.