Elva beveger seg såvidt nedover – nydelig speiling av fjellet
Elva slynger seg rolig gjennom landskapet, som om den nøler på sin ferd nedover. Vannet ligger speilblankt, nesten urørlig, og fanger fjellets mektige skikkelse i en perfekt refleksjon. Snøflekkene som klamrer seg til fjellsidene vitner om årstidens gang, der vinteren ennå har et svakt grep om høydene. Omgitt av frodig, grønn vegetasjon står fjellet som en stille vokter over elven, speilbildet så klart at virkelighet og refleksjon smelter sammen. Under den dype, blå himmelen skapes et øyeblikk av uforstyrret ro – et møte mellom tidløs natur og den flyktige strømmen av vann.